Til den norske regjering.

Oslo 4-11-2002.

DOMSSTOL FOR OVERGREPENE I TSJETSJENIA.

I løpet av siste tiår har verden gjort betydelige fremskritt i retning av en internasjonal rettsorden. Bl.a. ved at brudd på menneskerettighetene ikke lenger anses som et indre anliggende. Sikkerhetsrådet i FN har således iverksatt en rettslig prosess mot overgriperne under 1990-tallets kriser i tidligere Jugoslavia, og tilsvarende etter overgrepene i Rwanda. Det er et svært viktig skritt fremover at herskere ikke lenger kan massakrere egen befolkning og kalle det et indre anliggende.

Det er imidlertid av avgjørende betydning for den videre utvikling at det etterstrebes likhet for loven. Dersom den nye internasjonale rettsorden bare anvendes mot relativt svake overgripere og ikke mot de store og mektige, vil det skapes et inntrykk av at det dreier seg om en klassejustis, og det hele vil snart komme i vanry. Derfor vil denne nye rettsorden stå og falle med at den også søkes anvendt mot de store i verdenssamfunnet. Det viktige her er søkes anvendt. De store kan selvfølgeig blokkere en rettsprosess mot seg selv ved sin vetorett i Sikkerhetsrådet. Men i så fall har verdenssamfunnet i det minste forsøkt å anvende loven likt for alle.

De verste bruddene på menneskerettighetene i verden i dag finner åpenbart sted i Tsjetsjenia, og begås av russisk militært personell. Slik har det vært i store deler av perioden etter 1994. Overgrepene er grundig registrert og dokumentert av fremtredende menneskerettighets- organisasjoner som russiske Memorial, Human Rights Watch, Amnety Innternational, Leger Uten Grenser og vår egen Helsingforskomite. Rapporter fra disse følger vedlagt. En beskrivelse av hva slag overgrep det dreier seg om finnes også i en artikkel i det amerikanske magasinet NEWSWEEK October 14, 2002, som også følger vedlagt.

I korthet går overgrepene ut på: Hemningsløs bruk av tunge våpen mot sivile, drap uten lov og dom, tortur, voldtekt både av kvinner og menn, plyndring og gisseltaking med økonomisk motiv. Alt dette i stor målestokk og uten at de ansvarlige risikerer å bli stilt for noen rett. Det finnes hundretalls vitner og titalls torturofre også blant tsjetsjenske flyktninger i Norge. Samlet sett kvalifiserer overgrepene utvilsomt til karakteristikken folkemord.

Vi finner også grunn til å peke på at det nå foreligger en rikholdig litteratur som viser at den første krigen i Tsjetsjenia ble startet (i 1994) fordi dominerende krefter i Kreml mente at daværende president Jeltsin trengte en ”short victorius war” som ledd i kampanjen for å bli gjenvalgt, samtidig som andre var interessert i en krig for å dekke over svindelen med de sovjetiske arsenalene i DDR. Tsjetsjenerne var innstilt på og forberedte seg til forhandlinger, som de russiske lederne den gang snakket om, men som det ikke ble noe av.

Etter at den første krigen var avsluttet i 1996, ble det inngått en avtale hvor det bl.a. het at Tsjetsjenias status skulle fastlegges gjennom forhandlinger innen utgangen av 2001. Disse forhandlingene ble det imidlertid heller ingenting av og i 1999 angrep russerne igjen militært. En betydelig dokumentasjon, som gradvis bygges opp, viser at motivene hadde med oppbygging av Jeltsins etterfølger å gjøre, og også revansje og ønsket i bestemte kretser om igjen å tjene penger på krig.
På denne bakgrunn blir det helt galt å koble tragedien i Tsjetsjenia til kampen mot internasjonal terrorisme. Her dreier det seg, tvert imot, om statsdrevet terror mot egen befolkning. I og med avtalen om å forhandle frem en løsning på spørsmålet om Tsjetsjenias status innen utgangen av 2001, blir det også galt å hevde at konflikten dreier seg om Russlands geografiske integritet. Det ville man først kunne ha hevdet etter at slike forhandlinger var prøvd og hadde brutt sammen. Tilgjengelig dokumentasjon peker i stigende grad i retning av at de direkte årsakene til krigene i Tsjetsjenia var at dominerende krefter i Kreml, av forskjellige grunner, ønsket krig. Ansvaret for konsekvensene faller derfor tilsvarende tungt på disse.

På denne bakgrunn anmoder vi den norske regjering innstendig om å fremme forslag i FN om at det iverksettes en rettslig prosess mot overgriperne mot menneskerettighetene i Tsjetsjenia og de som er ansvarlige for disse. Slik det bl.a. er gjort etter tilsvarende overgrep i tidligere Jugoslavia og i Rwanda.

Skulle det nedlegges veto mot å gjennomføre en slik prosess, anser vi likevel at det er viktig at saken reises, av grunner nevnt over, og fordi det vil bidra til å rette verdens oppmerksomhet mot disse overgrepene og derved styrke de kreftene i Russland og Tsjetsjenia som arbeider for å få slutt på krigen og forhandlinger i gang.

Med vennlig hilsen
for Støttekomiteen for Tsjetsjenia

Ingvald Godal
leder
Kjell Olaf Jensen
nestleder



Adresser:
Post: c/o Godal, Professor Dahlsgt. 35A, 0353 Oslo.
E-mail inggod@frisurf.no
Tlf.: 48276691.